Mindre aktivitetssaler
Mange idretter trenger ikke en full idrettshall for å trene eller konkurrere. Mindre rom med tilpasset størrelse og takhøyde kan gi ideelle treningsforhold for flere ulike aktiviteter. Ved å utvide idrettsanlegget med mindre saler, kan kapasiteten utnyttes bedre og flere idretter få et egnet treningsmiljø.
For eksempel kan et rom på 250–500 kvm gi mange idretter et fullverdig trenings- og konkurranseareal, uten at det er behov for å bruke hele hallen. Dette gir muligheter for mer aktivitet uten å belaste hovedhallen, samtidig som flere idretter får plass. Det er også en kostnadseffektiv måte å skape flere aktivitetsflater på.
Bygging av slike mindre saler kan gjøres over eksisterende garderober eller sosiale rom for å maksimere bruken av tilgjengelig areal. Dette gjør at man kan utvide kapasiteten uten å øke hallens fotavtrykk, noe som er både praktisk og plassbesparende.
Eksempler på bruk av mindre aktivitetssaler:
• Bordtennis: Et treningsanlegg for bordtennis krever plass til 8–12 bord, typisk 500–600 m².
• Dans: En dansesal kan ha et areal på 250 m², men kan også tilpasses mindre rom med lavere takhøyde.
• Friidrett: Rom tilpasset løp og hopp kan fungere godt med 4 meters takhøyde, men spesielle gulvvalg er viktig dersom piggsko brukes.
• Kampidretter: Kampidretter krever matter eller ringer, og et treningsrom med to matter vil trenge ca. 300 kvm.
• E-sport: Flerbruksrom kan inkludere e-sport, så lenge gulvet er egnet for fysisk aktivitet, som parkett eller idrettsgulv.
• Spinning: Spinningrom kan være små, typisk 50–70 m², men god ventilasjon er viktig.
• Styrketrening: Et styrketreningsrom bør være minimum 60 kvm, men rom på 150–250 kvm gir bedre muligheter for varierte aktiviteter.
Disse eksemplene viser at mindre saler gir stor fleksibilitet og kan tilpasses mange forskjellige idretter. Dette skaper mer dynamiske anlegg som kan møte flere behov i lokalmiljøet.